Gymnastik- och idrottshögskolan, GIH

Hensikten med denne studien er å undersøke om det er noen forskjell på det norske og det svenske styrdokumentet når det kommer til vurdering i emnet idrett og helse. Her vil jeg finne ut om det er noen likheter/forskjeller i lærernes fremgangssett og hvordan de arbeider med sine styrdokument når de skal sette karakterer på sine elever. Problemstillingen for studien lyder da som følger; Målet er å undersøke og sammenligne bedømningen og karaktersettingen i norsk og svensk videregående skole.

Undersøkelsen er gjennomført på to videregående skoler (gymnasieskolor), gjennom ett strategiskt utvalg, en i Sverige i utkanten av Stockholm og den andre i Norge, i Hamar. I Sverige har jeg gjennomført to intervjuer, en mann og en kvinne, i Norge har jeg gjennomført tre intervjuer, to menn og en kvinne. Alle idrettslærerne fikk de samme spørsmålene og intervjuene ble spilt inn på lydbånd. Mitt teoretiske rammerverk inspireres av den franske sosiologen Pierre Bourdiue og forholdet mellom individer og sosiale systemer.

Resultatet i denne undersøkelsen viser at det er forskjell på hva idrettslærerne gjør i sin bedømning, ikke bare mellom de to landene men også lærerne individuelt. Bourdiues begrep om habitus og smak er med på å forme den enkelte lærers undervisning i den grad att deres undervisnig blir forskjellig. Mellom de to landene kan vi se en tydelig forskjell i styrdokumentet ved att man i Sverige har en mer detaljstyrt læreplan som gjør det lettere for idrettslæreren å sette karakter på elevene. Det norske styrdokumentet stiller større krav på hver enkelt lærer. Når det kommer til hvordan idrettslærerne jobber i sin bedømning er det hos de to svenske lærerne større fokus på helse aspektet og på elevenes forståelse av det de gjør. Hos de norske lærerne ligger fokuset på elevenes prestasjoner og kunnskaper i form av teoretiske prøver.

Den største forskjellen man kan se mellom Norge og Sverige er at man i Sverige har kursplanen og jobbet ut i fra. Dette verktøyet gir lærerne en tydeligere oversikt over hva elevene skal vurderes etter. Når man i Norge selv er nødt til å skape disse målene vill det kunne bli store forskjeller i hva man gjør som lærer. Med utgangspunkt i kursplanen vill lærerne i Sverige kunne vurdere elevene mer likt enn hva de kan i Norge. 

The purpose of this study is to investigate whether there are some differences in the Norwegian and Swedish curriculum when it comes to the evaluation for this subject sport and health. Here will I find out whether there are some similarities/differences in practical procedure and how they are working with their curriculum when they are to be put characters to their pupils. This issue for the study is as follows: The goal is to investigate and compare assessment and grading in Norwegian and Swedish upper secondary school.

The survey was carried out on two upper secondary schools, thru a purposeful sampling, one in Sweden in the outskirts of Stockholm and the other in Norway, in Hamar. In Sweden have I been carried out two interviews, a man and a woman, in Norway I have carried out three interviews, two men and a woman. All PE teachers received the same issues and most of the interviews were captured on tape-recorded. My theoretical framework is inspired by the French sociologist Pierre Bourdiue and the relationship between individuals and social systems.

The result in this study shows that there are diversities of what PE teachers makes in their assessment, not just between the two countries but also between teachers individually. Bourdiues concept of habitus and taste are involved in shaping the individual teacher`s teaching so their teaching is different. Between the two countries, we can see a clear difference in track of the document, in Sweden they have a more goal driven curriculum to make it easier for PE teacher to grade the students. The Norwegian curriculum puts greater demands on every single teacher. When it comes to how PE teachers in Sweden work with their assessment we can see that they have a greater focus on health aspect and on the understanding of what they do. With the Norwegian teachers focus is on the performance and knowledge in the form of theoretical samples.

The biggest difference between Norway and Sweden are that Sweden has syllabus to work from. This tool gives teachers a clearer overview of what the pupils will be evaluated after. When a teacher in Norway is obliged to create these goals himself would  this create major differences in what they do as teachers. With basis in syllabus teachers in Sweden were able to assess the pupils more alike than what they could in Norway.